Kilder til finansiering av konserter

Tim Rishton

Utgitt i Norsk Kirkemusikk liv (mars 2001), 9-13

Våren kommer, og nå er de fleste av oss vel i gang med å planlegge konserter, kirkemusikkuker og andre aktiviteter til andre halvåret. Spørsmålet om finansiering er imidlertid like aktuelt hvert år, og for mange oppleves dette som en uoverkommelig hindring.

Mens det bør være selvsagt at utgiftene med kirkemusikk blir dekket som en naturlig del av Fellesrådets budsjett, er det kjent at dette sjelden strekker til, og enda mer sjelden blir det prioritert. Derfor faller det alt for ofte på Kantor/Organist, evt. sammen med et kirkemusikkutvalg, å skaffe ekstra midler tilveie. Her følger noen forslag til finansieringskilder. Husk de "mange dråper små ...": selv om en enkel kilde bidrar med svært lite, kan mange ganske ubetydelige bidrag til sammen utgjøre det som er nødvendig.

At det er Fellesrådet alene som er økonomisk ansvarlig for kirkemusikk er et viktig prinsipp, og følgende forslag bør ikke brukes på en måte som vil svekke dette.

Menighetsråd

Har svært lite penger. Har imidlertid ansvar for aktiviteter i kirken, og kan derfor være engasjert enten i lokal organisasjon, publisitet eller i det minste kan stå for kaffe og kjeks etter konserten, og blomster til solisten. Medlemmene i menighetsrådet kan også om nødvendig stå for å oppdrive privat innkvartering for solister ? alt sparer jo penger! Menighetsrådet har også litt inntekt fra takkoffer til menighetsarbeid: det er ingen grunn til at rådet ikke kan spandere noen få kroner.

Fellesrådet

Har svært mange penger, men aldri nok for å dekke alle behov. Fellesrådet (ev. Soknerådet) er organistens arbeidsgiver, og hvis Fellesrådet pålegger organisten å arrangere konserter (f.eks. hvis dette inngår i et arbeidsplan som Fellesrådet har godkjent), så må Fellesrådet også ta det bærende økonomiske ansvar. Det vil si, at det skal opprettes en konto i budsjettet som er til dekning av konsertutgifter, honorar og evt. underskudd. Det er imidlertid viktig å huske at organisten / musikkutvalg dermed har et ansvar for at denne konto ikke overbelastes i forhold til forventningene.

Bispedømmet

Ulike bispedømmer kan disponere midler for prosjekter, spesielt hvor disse kommer flere prestegjeld tilgode. For eksempel, Nord?Hålogaland Bispedømme tilbyr et tilskudd til spesifiske prosjekter innen undervisning, diakoni og kirkemusikk, der disse ikke kan forventes dekket fullt ut av Fellesrådet.

Næringslivet

For å få penger fra næringslivet må vi først forstå noe viktig med næringslivets formål. Vi ser vårt formål i et 'tjener'?perspektiv: d.v.s. at vi bl.a. yter tjenester for andres vel. Næringslivet har ett formål: å tjene penger til seg selv. Dette bør ikke tolkes som kritikk - det er selveste definisjonen av en bedrift. Spør en vellykket bedriftsleder hvilket inntektsnivå han eller henne ønsker til bedriften, så er svaret ikke mindre enn "så mye som mulig".

Det er nytteløs å gå til en bedrift å be om penger til drift av kirkemusikkaktivitet. Dette er det ikke næringslivets funksjon å betale for, og det vil svekke det overordnet formål med bedriften.

At næringslivet likevel er et viktig inntektskilde for oss har sammenheng med at samfunnsengasjement er bra for bedriften. På lang sikt tjener bedrifter av å ha et stabilt samfunn med gode oppvekstvilkår. På kortere sikt, hvis folk opplever at bedriften er en del av deres sosiale liv, så vil de også bygge opp en lojalitet til bedriften.

Vi må derfor bevege oss over til næringslivets egne premisser og "selge" vårt konsept til bedriftene. For å få støtte må vi kunne vise at vårt prosjekt enten (a) er et langsiktig prosjekt som bidrar til positive oppvekstvilkår (f.eks. et barnekor) eller (b) at den konserten eller konsertserie som vi prøver å finansiere virkelig vil bli populær - d.v.s. at en vesentlig del av bedriftens kunder vil bli glad for at bedriften har støttet prosjektet.

Alle bedrifter får mange "tigge" henvendelser, og må benekte de fleste. De fleste større bedrifter har utarbeidet interne retningslinjer for behandling av søknader, der de prioriterer bestemte ting. På denne måten kan bedriftene kutte ned på tiden de bruker for å vurdere søknadene, og samtidig effektivisere bidragsytelsen. Disse retningslinjer er ikke hemmelig - faktisk er det i bedriftens egen interesse at de skal være kjent, for å kutte ned på nytteløse søknader. Ta kontakt med samtlige bedrifter i området og finne ut hva de prioriterer. Gir de penger kun til idrettslag, eller (det hender av og til i storbyer) ikke til prosjekter tilknyttet religiøse organisasjoner, så vet du at du ikke trenger å søke om penger der.

Det er ikke uærlig å formulere søknad ut fra bedriftens egne forutsettinger. Prioriterer bedriften "kulturelle verdiskapninger" kan vi godt søke støtte for "fremføring av moderne norsk musikk"; hvis bedriften prioriterer ungdomsarbeid kan vi legge vekt på at det faktisk er barnekoret som holder denne konserten ...

Effektivitet er et nøkkelord i bedriftsliv. Kast ikke bort tid med halvtenkt formuleringer. Hvis man ønsker f.eks at bedriften skal betale for en brosjyre som du skal sende ut i området, må en presentere skriftelig:

Hvorfor bedriften skulle støtte formålet
Hvor mye interesse det egentlig er for prosjektet
Nøyaktig hvor mye penger du vil ha fra bedriften (husk at vi ikke kan gå tilbake senere og be om mer)
Hvor mye plass bedriften får til reklame i brosjyren
Om andre bedrifter også får reklamere samtidig
Hvor stort opplag brosjyren har, hvordan distribuert, osv.
Hvordan den er produsert og trykt (kvaliteten)

Det kan være mulig å hente mindre beløp hvis man går personlig til mange små / mellomstor bedrifter og forklare personlig at dette gode prosjektet forutsetter at bedriftene i kommune gir 500 kroner hver som støtte. Bedrifter er ofte villig til å etterkomme et slik små krav, forutsatt at en liste over giver-bedrifter publiseres. På denne måten gir 40 bedrifter til sammen 20000, uten at arbeidet med dette blir helt uoverkommelig.

Kommunen

Kommunen i utgangspunkt har ikke noe ansvar overfor kirkelige aktiviteter annet enn å overføre rammebudsjettet til Fellesrådet. Derfor er det svært vanskelig å få kommunale bevilgninger til generell drift av kirkemusikk. De enkelte etater sitter imidlertid med hvert sitt budsjett som kan støtte fellesprosjekter. Dette gjelder primært kulturetaten, men i visse høve kan også gjelde skole? (oppvekst?) etaten, reiselivskontoret og t.o.m. helsesektor (m.h.t. aldersheim osv.). Med kreativ tekning er mulighetene mange; det er bare samferdsel og fiskeri avdelinger som det er vanskelig å finne grunnlag for felles prosjekter med.

Man kan søke kulturetaten om støtte til enkelte arrangement, gjerne i form av garanti mot underskudd - som er det vi primært er opptatt av. Hvis vi kan dokumentere et omfattende arbeid for å få finansieringen på plass, og vise til at det er rimelig å forvente at billettsalg/kollekt skulle dekke inn restbeløpet, ser jeg ikke for meg at kulturstyret skulle nekte å gi en slik garanti - vel å merke spesielt hvis man har hatt slike garantier før og ikke måtte bruke dem. Det er lettere å få gjennomslag for garanti mot underskudd enn å søke penger til dekning av underskudd som allerede har oppstått.

Ellers, er det normalt at kulturetaten distribuerer kulturmidler til organisasjoner. Hvis kulturstyret vil godkjenne kirkemusikkutvalget som en slik organisasjon, er dette bare positiv. Hvis ikke, er det også mulig å stifte en lokal konsertforening som har som formål å arrangere konserter. En slik forening, som ikke er formelt tilknyttet kirken og kirkebudsjettet, vil normalt være berettiget til å søke årlig om kulturmidler.

Fylkeskommune

Bortsett fra et mulig samarbeid med fylkesreiselivsetaten eller skolesektor (d.v.s. VG skole), er det to viktige elementer her:

Kultur/musikkrådet har ulike ordninger i forskjellige fylker. Noen fylker har avsatt midler som kan søkes i forbindelse med enkelte konserter, eller som brukes til støtte for turnéer i fylket.

Fylkesmusikktjenesten ("Fylkesmusikere") står enten som arrangør av ulike konsertserier gjennomført flere steder i fylket, eller leier ut profesjonelle solister til enkelte arrangører til svært subsidert pris.

Norsk Kulturråd (tidligere Rikskonsertene)

har alltid vært det fremste kilde til finansiering av konserter utenom hovedstaden. I senere år har svært stor pågang koblet med begrensede økonomiske ressurser ført til at mange søknader om støtte ikke kan imøtekommes. For å fordele disse ressurser på mest rettferdig måte er det utarbeidet flere retningslinjer:

støtte gis vanligvis i form av garanti mot underskudd innenfor en avtalt økonomisk ramme, som aldri dekker mer enn 50% av det faktiske utbetalt honorar og kostnader
budsjettet fordeles lik i fire kvartaler, og søknader behandles løpende. Når midlene snart er tomme, får kommuner med færrest tidligere bevilgninger forkjørsrett
Ingen arrangør får bevilget mer enn 2 søknader pr. halvår
Støtte gis ikke når en solist eller gruppe opptrer i egen kommune
Arrangør er ansvarlig for konsertens kvalitet, og får oppgjør fra Rikskonserten mot kvittering fra solisten (eller anvist lønnsskjema).

Selv om søknadsfristen går ut bare fire uker før konserten, er midlene vanligvis oppbrukt lenge før. Det er viktig å søke tidlig! Skriv gjerne både til Norsk Kulturråd og til Departementet og kreve økt budsjett!

Opplysninger, samt søknadsskjema, fåes på websted http://www.kulturrad.no/omraader/musikk5.html eller fra Norsk kulturråd, Grev Wedels plass 1, 0151 Oslo (Telefaks 22 23 40 42).

Fondet for utøvende musikere

Søkes av den enkelte solisten / gruppen (altså, ikke av arrangøren) men kan utgjøre en betydelig del av finansieringsplan for en turné.

Nasjonale institusjoner

Når man engasjerer solister fra utlandet, er det verdt å huske at mange land gir støtte til prosjekter der sine landsmenn fremfører landets kultur i utlandet. I Storbritannia, dekker The British Council ofte reiseutgiftene til Britiske musikere som spiller britisk musikk i Norge - men det er den norske arrangør som må søke om dette. Ta kontakt med The British Council i Oslo. På samme måte har Tyskland sitt Goetheinstitut, Frankrike sitt Franske Kultursenter, Østerikke sitt Austrian Cultural Institute, osv.

Man har også en rekke nordiske institusjoner som fremmer nordisk samarbeid, men det er nok sjelden at en lokal arrangør legger opp til noe av slikt omfang.

Konserter som ikke koster noe

Vi skal ikke glemme denne mulighet. Her finnes det to hovedkategorier:

Grupper som ønsker å opptre frivillig, f.eks.
- lokale kor/korps/organisasjoner
- utenlandske grupper som reiser for "opplevelsen"
Profesjonelle grupper som opptrer for egen økonomisk risiko.
- Noen personer og grupper har funnet at med solid markedsføring kan de tjene bedre av å ta inngangspenger til konserter enn å forhåndsavtale honorar; samtidig med at de på denne måten lettere kan få konsertmuligheter.
  
  Husk også at solister som ikke normalt opererer på denne måten vil av og til gjøre det, når de har en "ledig" dag mellom to andre konserter i landsdelen. Det lønner seg å følge med i konsertplanene til nabodistriktene!

Konklusjoner

Selv om det i utgangspunkt virker uoverkommelig å finansiere "dyre" konserter med minimale lokale budsjettrammer, er det likevel lite som er uoppnåelig ved å ta i bruk alle mulige finansieringskilder.

Alt dette krever gode rutiner og mye tid. I tillegg, må man ikke undervurdere tidsbrukken i forhold til annonsering, opphenging av plakater, billettsalg, trykking av programmer, produksjon av brosjyrer osv. Dette arbeidet lett kan gå utover organistens øvrige funksjoner. Det oppleves derfor som fornuftig å be Fellesrådet om å utnevne en gruppe med 2?3 personer, valgt ikke så mye for sin kirkemusikk-kjenskap men for sin administrative eller kommersielle egenskaper, som kan utgjøre en del av dette arbeidet i samråd med organisten.