Kirkemusikkonsulent på nordnorsk: en rapport om Tromsø-prosjektet

Tim Rishton

Utgitt i Norsk Kirkemusikk lv (januar 2002),12-16

INNLEDNING

I tre år fra 1998 til 2001 kjørte Nord-Hålogaland Bispedømmet et langsiktig prosjekt som fokuserte på utviklingen av miljøet og utdanningsmuligheter i nord-norge. Dette ble strukturert som en annerledes kirkemusikkonsulent-tjeneste.

Selv om det var Bispedømmet som opprettet prosjektet, låg prioriteringene implisitt i kontorlokaliseringen på Kirkelig utdanningssenter i nord i motsetning til på Bispedømmekontoret. Dette hadde grunnleggende praktiske konsekvenser: utdanning og utvikling, og ikke løpende betjening av bispedømmets behov, sto sentralt i den faglige fokuseringen.

Dette oppfattes nå som en riktig prioritering. Ved ikke å være en synlig del av den bispedømmelige hverdagen har nok noen ønskelige aspekter ved kirkemusikkonsulenttjenesten gått tapt - spesielt den tverrfaglige interaksjonen i staben på Bispedømmekontoret. Når Bispedømmet imidlertid skulle investere tilsammen 1,5 årsverk i å begynne på en langsiktig arbeid innen nordnorsk kirkemusikk, var det viktigst å begynne "på bunnen" ved å prioritere en oppbyggende virksomhet innen rekruttering og utdanning overfor å fange opp de daglige problemstillinger.

Dette kort- og mellomsiktige behovet ble likevel adressert, henholdsvis ved en kontakt- og informasjonstjeneste og ved å holde kortkurs mange steder i Bispedømmet. Dette "oppsøkende" tjeneste har hjulpet mange i sin arbeidssituasjon og har bidratt til økt interesse i og rekruttering for kirkemusikk på lokalt plan.

DET KORT- OG MELLOMSIKTIGE BEHOVET

Det oppfattes som viktig at en kirkemusikkonsulent er tilgjengelig til faste ukentlige tider, selv om arbeidsformen og begrensning i stillingsstørrelsen ellers motarbeider fast kontortider. Dette ble løst ved en fast ukentlig "kontaktdag" der kirkemusikerne og andre kunne ta kontakt med tjenesten via telefon, telefax, epost, eller vanlig post. Det var slående at svært mange av de ca. 150 henvendelser gjaldt arbeidsforhold, mistrivsel og konflikter; langt færre tok utgangspunkt i fagspørsmål. Det var også slående at "kundegruppen" besto i like stor grad av prester og kirkeverger som av kirkemusikere. Særlig var det beklagelig når problemstillinger ikke ble fanget opp i tiden fordi ansatte ikke hadde tenkt på å ta kontakt. Kirkemusikkonsulent-konseptet er så lite innarbeidet i Den norske Kirke at tjenesten i stor grad måtte være "oppsøkende" og følge spor mot problemstillinger som ikke ble brakt på bane. Prosjektet var også ansvarlig for saksbehandling og uttalelser om en rekke orgelprosjekter og om søknader for økonomisk støtte til musikktiltak.

Som en utvidelse av konseptet om et "fast kontaktpunkt" ble det opprettet en internettbasert informasjonstjeneste. Dette webstedet, "Nord-Hålogaland Kirkemusikk" (http://www.kun.uit.no/kirkemusikk), tar utgangspunkt i "de vanligste spørsmålene" blant innringerene på "kontordagene", og i kunnskapsmangelen som ble belyst av kortkursene. Webstedet er blitt et vesentlig ressurs for kirkemusikere: brukt i gjennomsnitt 150 ganger pr måned er ikke dette stort i verdensskala men nok til å vise at dette var en verdifull satsing.

Kortkurs ble avholdt diverse steder i bispedømmet. Kursene stort sett værte over 3 dager, og forsøkte samtidig å besøke (eller involvere) nærliggende organister og kantorer, og å samarbeide med fagforbund og andre grupper hvor dette var mulig. Enorm pågang og interesse i disse kursene har visst at dette tiltak virkelig er satt pris på. Når flere deltakere kom helt fra Oslo, Telemark og Gudbrandsdalen for å være med i kortkurs på Hammerfest, Karasjok, Alta og slike steder, ser vi at dette er et modell som bør brukes andre steder i landet. Nord-Hålogaland Bispedømme vil fortsette å arrangere kortkurs, som vil bli kunngjort bl.a. på webstedet "Nord-Hålogaland Kirkemusikk" (http://www.kun.uit.no/kirkemusikk).

Man har derimot savnet en "normal kirkemusikkonsulent" som f.eks. kunne følge med i Bispevisitas. Dette ville vært både en verdifull utvidelse av visitasene og en god profilering av kirkemusikkens rolle i det kirkelige arbeidet, samt et godt kontaktskapende tiltak. At dette ikke var mulig, av tidsmessige og administrative grunner, oppleves som en negativ side ved Prosjektets gjennomføring.

REKRUTTERING OG UTDANNING

Arbeid innen rekruttering og utdanning på mange måter representerer "kjernearbeidet" i prosjektet. Aspekter ved dette arbeidet ble beskrevet i en tidligere artikkel, "Noen refleksjoner over rekruttering og utdanning til kirkemusikkyrket" (NKM liv (februar 2001), 4-12). Tromsø-prosjektet ved undertegnede ble særlig involvert i (a) planlegging og gjennomføring av kirkemusikkfordypningen i Kirkelig utdanningssenter i nords årsstudie (b) samarbeid med Høgskolen i Tromsø i planlegging og opprettelse av et 4-årig organiststudie (c) planlegging sammen med andre institusjoner en kort eller "basis" utdanning i kirkemusikk, (d) deltagelse i en rekke konferanser og møter på norsk og nordisk nivå (e) arbeid for å forbedre rekruttering. Sistnevnte innebærer bl.a. å undersøke grunnen til den store avgangen fra kirkemusikkyrket, hvordan dette kan hindres, og hvordan vi kan øke den fremtidige rekrutteringen. Resultatene av dette arbeidet vil forhåpentlig vise seg over mange år i form av økt rekruttering, mer relevant utdanning og nye impulser som kan gjøre kirkemusikernes arbeid mer tilfredsstillende.

Utdanningssituasjonen i nord gir nå muligheter som for fem år siden ville vært utenkelig. De to store aktørene - Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) og Høgskolen i Tromsø (HiTø) - tilbyr nå et bredt spekter av kursalternativer. Det Praktisk-kirkelig Årsstudie på KUN tilbys som 1-årig (heltid) eller 2-årig (deltid og fleksibel) utdanning for kirkemusikere. Opptakskravet er fullført 3-årig kirkemusikkutdanning eller tilsvarende utenlandsk utdanning, og kurset normalt vil representere det siste (fjerde) år av kantorutdanningen. Det som gjør dette kurset spesielt - og som har vekket interesse i utlandet - er at kurset er tverrfaglig, med en del av undervisningen i felles med andre kirkelige yrkesgrupper, td. prester, diakoner og kateketer. Et vesentlig element i undervisningen er også veiledet og strukturert praksis i et prestegjeld. Dette gjør at studentene får en enestående erfaring av ekte arbeidsforholdene og en verdifull forståelse for felleskapet i den kirkelige staben, som bør minke arbeidskonflikter i fremtiden. Den fire-årige utdanningen ved HiTø er også enestående i at den kombinerer praktisk-pedagogisk utdanning med orgelfremføring og kirkemusikk, og med bl.a. KUNs Årstudie som er innlemmet i de to siste årene av kurset. Dette gir studentene en utrolig rikdom av erfaring og relevant kompetanse. HiTø benytter også banebrytende undervisningsmetoder; bl.a. direkte internettseminarer med utenlandske spesialister, multimedia presentasjon og muligheten for kortere perioder av studieopphold i utlandet. Dette, kombinert med ypperlige nye instrumenter i Tromsø, gjør at dette studie oppfattes som meget spennende. HiTø planlegger også studier på ulike nivå som strekker seg fra en ny "basis"-utdanning (der målgruppen er bl.a. ukvalifiserte organister i kombinasjonstillinger) til ulike magistergrad-alternativer.

En særdeles spennende, om uventet, konsekvens av prosjektarbeidet er etablering av IBUF - et internasjonalt samarbeid i undervisning i fremføringspraksis som koordineres fra HiTø. Dette vil bli beskrevet i en fremtidig artikkel i NKM, men kort sagt innebærer (a) et verdensomspennende samarbeid i forskning og undervisning, der universiteteter i ulike land både bruker og leverer undervisningen (b) nye måter å strukturere undervisningen, med mye bruk av multimediateknologi (c) at kirkemusikere i fremtiden vil kunne ta videreutdanning i fremføringspraksis i eget tempo og fra egen arbeidsplass. Sistnevnte delen av prosjektet støttes av Kompetanseutviklingsfondet, og utarbeides i felleskap med et evalueringspanel sammensatt av norske organister og kantorer.

GENERELT OM STILLINGER SOM KIRKEMUSIKKONSULENT

Av alle kirkelig yrkeskategoriene i et bispedømmet, er kirkemusikere i flertall. Kirkemusikerne har også størst spennvidde i forhold til utdanningsnivå, og har den største prosenten som mangler den nødvendige formell fagkompetanse. Når kirkemusikken også omtales i ulike bispedømmeråd og sentrale kirkelige instanser som "av sentral betydning til kirkelivet" og er fastslått som et prioriteringsområde, må fagkonsulenter for kirkemusikere prioriteres tom. over andre yrkesspesifikke fagkonsulentstillinger f.eks. i diakoni og undervisning. Altså, det er uforståelig at det ikke finnes en heltids kirkemusikkonsulent i hvert bispedømme. Dette bør vi arbeide for, og jeg oppfordrer alle kirkemusikere som føler behov for en kirkemusikkonsulent å ta kontakt med sitt bispedømmekontor og argumentere for dette.